Please use this identifier to cite or link to this item: http://localhost:80/handle/1956/6801
Title: Kenozoiske sedimentære prosesser og avsetningsmiljø langs sørvestmarginen av Barentshavet og i Lofotenbassenget basert på 2D multikanals seismikk
subject: Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Ved bruk av 2D multikanals seismikk, kjernedata og brønndata er de kenozoiske sedimentene langs sørvestmarginen av Barentshavet og i Lofotenbassenget studert. Barentshavmarginen har blitt kartlagt endel tidligere, men Lofotenbassenget har blitt mindre studert. Formålet med denne oppgaven har vært å kartlegge sedimentenes karaktertrekk, sedimentære prosesser og avsetningsmiljø. Det er i tillegg foretatt en sammenlikning av de pre-glasiale og glasiale sedimentene i studieområdet. Et kronostratigrafisk rammeverk er etablert for de kenozoiske sedimentene hvor ni sekvensgrenser, Reflektorene R0-R8, avgrenser totalt fem seismostratigrafiske enheter, Enhet G0-GIV. Studieområdet er inndelt i to provinser: en proksimal og en distal del. Det er identifisert fire enheter, Enhet G0-GIII, i det proksimale studieområdet. I det distale studieområdet er det kun identifisert to enheter, Enhet G0 og Enhet GIV. Sedimentene i studieområdet antas å ha en maksimumsalder som korresponderer med åpningen av Norske-Grønlandshavet for omtrent 55 millioner år siden. Sedimentene avsatt i eocen - pliocen tid er hemipelagiske, og avsatt under dypmarine til grunnmarine forhold. Sedimentene avsatt i denne perioden er karakterisert av deformasjonsstrukturer som er tolket til å representere polygonale forkastninger. De polygonale forkastningene er trolig dannet ved sammentrekning og/eller ved diagnese av sedimentene. Dannelsen av et sirkulasjonssystem ved åpningen av Framstredet og Færøy-Shetlandskanalen førte til et havstrømspåvirket miljø fra midt miocen tid. Sedimentene avsatt etter miocen tid er derfor i noen områder karakterisert som konturittavsetninger. I sen pliocen tid forekom det en betydelig endring i avsetningsmiljøet da glasiasjonene på den nordlige halvkule tok til. En liknende endring i avsetningsmiljø og sedimentære prosesser forekom også langs Norskemarginen i samme tidsperiode. Sedimentasjonsprosessene etter sen pliocen tid er karakterisert av en veksling mellom massebevegelser og hemipelagisk/glasimarin sedimentasjon. Omfattende skredhendelser forekom derimot ikke før for omtrent 1.5 millioner år siden, da isdekkene periodevis nådde eggakanten langs Norskemarginen og Barentshavmarginen. Skredhendelser med mektigheter opp til 600 meter og en utbredelse i store deler av studieområdet er observert. I tidsperioden for rundt 0.2 millioner år siden ble syv større GDFer avsatt som en følge av repeterende isframstøt til eggakanten. GDF-avsetningene har en maksimumsmektighet på 100 meter, en maksimumsbredde på 108 km og en maksimumslengde på 185 km. I tidsperioden like etter 0.2 millioner år er det kartlagt et skred som ikke er identifisert i tidligere arbeid. Det er i tillegg kartlagt flere skred i studieområdet som er korrelert til tidligere identifiserte skredhendelser. De pre-glasiale sedimentene i studieområdet (Enhet G0) er antatt til å ha blitt avsatt i et rolig marint miljø. De glasiale sedimentene (Enhet GI-GIV) er derimot antatt å ha blitt avsatt i et glasimarint miljø dominert av nedadrettede prosesser.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: http://localhost:80/handle/1956/6801
More Information: http://hdl.handle.net/1956/6801
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Kenozoiske sedimentære prosesser og avsetningsmiljø langs sørvestmarginen av Barentshavet og i Lofotenbassenget basert på 2D multikanals seismikk
subject: Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Ved bruk av 2D multikanals seismikk, kjernedata og brønndata er de kenozoiske sedimentene langs sørvestmarginen av Barentshavet og i Lofotenbassenget studert. Barentshavmarginen har blitt kartlagt endel tidligere, men Lofotenbassenget har blitt mindre studert. Formålet med denne oppgaven har vært å kartlegge sedimentenes karaktertrekk, sedimentære prosesser og avsetningsmiljø. Det er i tillegg foretatt en sammenlikning av de pre-glasiale og glasiale sedimentene i studieområdet. Et kronostratigrafisk rammeverk er etablert for de kenozoiske sedimentene hvor ni sekvensgrenser, Reflektorene R0-R8, avgrenser totalt fem seismostratigrafiske enheter, Enhet G0-GIV. Studieområdet er inndelt i to provinser: en proksimal og en distal del. Det er identifisert fire enheter, Enhet G0-GIII, i det proksimale studieområdet. I det distale studieområdet er det kun identifisert to enheter, Enhet G0 og Enhet GIV. Sedimentene i studieområdet antas å ha en maksimumsalder som korresponderer med åpningen av Norske-Grønlandshavet for omtrent 55 millioner år siden. Sedimentene avsatt i eocen - pliocen tid er hemipelagiske, og avsatt under dypmarine til grunnmarine forhold. Sedimentene avsatt i denne perioden er karakterisert av deformasjonsstrukturer som er tolket til å representere polygonale forkastninger. De polygonale forkastningene er trolig dannet ved sammentrekning og/eller ved diagnese av sedimentene. Dannelsen av et sirkulasjonssystem ved åpningen av Framstredet og Færøy-Shetlandskanalen førte til et havstrømspåvirket miljø fra midt miocen tid. Sedimentene avsatt etter miocen tid er derfor i noen områder karakterisert som konturittavsetninger. I sen pliocen tid forekom det en betydelig endring i avsetningsmiljøet da glasiasjonene på den nordlige halvkule tok til. En liknende endring i avsetningsmiljø og sedimentære prosesser forekom også langs Norskemarginen i samme tidsperiode. Sedimentasjonsprosessene etter sen pliocen tid er karakterisert av en veksling mellom massebevegelser og hemipelagisk/glasimarin sedimentasjon. Omfattende skredhendelser forekom derimot ikke før for omtrent 1.5 millioner år siden, da isdekkene periodevis nådde eggakanten langs Norskemarginen og Barentshavmarginen. Skredhendelser med mektigheter opp til 600 meter og en utbredelse i store deler av studieområdet er observert. I tidsperioden for rundt 0.2 millioner år siden ble syv større GDFer avsatt som en følge av repeterende isframstøt til eggakanten. GDF-avsetningene har en maksimumsmektighet på 100 meter, en maksimumsbredde på 108 km og en maksimumslengde på 185 km. I tidsperioden like etter 0.2 millioner år er det kartlagt et skred som ikke er identifisert i tidligere arbeid. Det er i tillegg kartlagt flere skred i studieområdet som er korrelert til tidligere identifiserte skredhendelser. De pre-glasiale sedimentene i studieområdet (Enhet G0) er antatt til å ha blitt avsatt i et rolig marint miljø. De glasiale sedimentene (Enhet GI-GIV) er derimot antatt å ha blitt avsatt i et glasimarint miljø dominert av nedadrettede prosesser.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: http://localhost:80/handle/1956/6801
More Information: http://hdl.handle.net/1956/6801
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Kenozoiske sedimentære prosesser og avsetningsmiljø langs sørvestmarginen av Barentshavet og i Lofotenbassenget basert på 2D multikanals seismikk
subject: Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Ved bruk av 2D multikanals seismikk, kjernedata og brønndata er de kenozoiske sedimentene langs sørvestmarginen av Barentshavet og i Lofotenbassenget studert. Barentshavmarginen har blitt kartlagt endel tidligere, men Lofotenbassenget har blitt mindre studert. Formålet med denne oppgaven har vært å kartlegge sedimentenes karaktertrekk, sedimentære prosesser og avsetningsmiljø. Det er i tillegg foretatt en sammenlikning av de pre-glasiale og glasiale sedimentene i studieområdet. Et kronostratigrafisk rammeverk er etablert for de kenozoiske sedimentene hvor ni sekvensgrenser, Reflektorene R0-R8, avgrenser totalt fem seismostratigrafiske enheter, Enhet G0-GIV. Studieområdet er inndelt i to provinser: en proksimal og en distal del. Det er identifisert fire enheter, Enhet G0-GIII, i det proksimale studieområdet. I det distale studieområdet er det kun identifisert to enheter, Enhet G0 og Enhet GIV. Sedimentene i studieområdet antas å ha en maksimumsalder som korresponderer med åpningen av Norske-Grønlandshavet for omtrent 55 millioner år siden. Sedimentene avsatt i eocen - pliocen tid er hemipelagiske, og avsatt under dypmarine til grunnmarine forhold. Sedimentene avsatt i denne perioden er karakterisert av deformasjonsstrukturer som er tolket til å representere polygonale forkastninger. De polygonale forkastningene er trolig dannet ved sammentrekning og/eller ved diagnese av sedimentene. Dannelsen av et sirkulasjonssystem ved åpningen av Framstredet og Færøy-Shetlandskanalen førte til et havstrømspåvirket miljø fra midt miocen tid. Sedimentene avsatt etter miocen tid er derfor i noen områder karakterisert som konturittavsetninger. I sen pliocen tid forekom det en betydelig endring i avsetningsmiljøet da glasiasjonene på den nordlige halvkule tok til. En liknende endring i avsetningsmiljø og sedimentære prosesser forekom også langs Norskemarginen i samme tidsperiode. Sedimentasjonsprosessene etter sen pliocen tid er karakterisert av en veksling mellom massebevegelser og hemipelagisk/glasimarin sedimentasjon. Omfattende skredhendelser forekom derimot ikke før for omtrent 1.5 millioner år siden, da isdekkene periodevis nådde eggakanten langs Norskemarginen og Barentshavmarginen. Skredhendelser med mektigheter opp til 600 meter og en utbredelse i store deler av studieområdet er observert. I tidsperioden for rundt 0.2 millioner år siden ble syv større GDFer avsatt som en følge av repeterende isframstøt til eggakanten. GDF-avsetningene har en maksimumsmektighet på 100 meter, en maksimumsbredde på 108 km og en maksimumslengde på 185 km. I tidsperioden like etter 0.2 millioner år er det kartlagt et skred som ikke er identifisert i tidligere arbeid. Det er i tillegg kartlagt flere skred i studieområdet som er korrelert til tidligere identifiserte skredhendelser. De pre-glasiale sedimentene i studieområdet (Enhet G0) er antatt til å ha blitt avsatt i et rolig marint miljø. De glasiale sedimentene (Enhet GI-GIV) er derimot antatt å ha blitt avsatt i et glasimarint miljø dominert av nedadrettede prosesser.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: http://localhost:80/handle/1956/6801
More Information: http://hdl.handle.net/1956/6801
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.