Please use this identifier to cite or link to this item: http://dlib.scu.ac.ir/handle/1956/6571
Title: Siste istids maksimum og deglasiasjon av nordøstlige deler av Nordsjøen; glasiale prosesser og landskapsformer
subject: Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Hovedformålet med denne oppgaven har vært å kartlegge glasiale erosjons- og avsetningsformer i nordlige deler av Norskerenna, for å fremskaffe et mer detaljert bilde av Norskerennaisstrømmens tilbaketrekningsmønster, isstrømdynamikk og avsetnings-prosesser i tidsperioden fra da ismarginen var lokalisert ved eggakanten til Norskerenna ble isfri etter siste isstrømfase (20-19 000 år før nåtid). Studien er basert på tolkning av batymetriske data og grunnseismiske TOPAS profiler. I tillegg har tidligere publiserte kjernedata blitt benyttet til å etablere et kronologisk rammeverk, samt å bestemme litologien, til de identifiserte seismostratigrafiske enheter og formelementer i studieområdet. Det er identifisert tre seismostratigrafiske enheter i studieområdet, Nc1-Nc3. Enhet Nc1 er tolket å bestå av morenemateriale, og en markant intern sekvensgrense i denne enheten, R1i, er tolket å representere nedre grense av en utbredt deformasjonsmorene i studieområdet. Enhet Nc2 er tolket å bestå av glasimarint materiale avsatt under siste deglasiasjonsfase i Norskerenna, mens Enhet Nc3 er antatt å bestå av marine sedimenter avsatt i Holocen. Seks ulike formelementer er kartlagt i studieområdet - megaskala glasiale lineasjoner (MSGL-er), grunningssonekiler, transverse havbunnsrygger, midtmorener, transitte morenerygger og regionale glasiale lineasjoner. Formelementene har blitt identifisert og klassifisert ut fra morfologisk utforming og utbredelse på havbunnen, samt ut fra elementenes seismiske struktur og geometri under havbunnen. MSGL-er, transitte morenerygger og midtmorener er kartlagt ved overgangen til krystallin berggrunn i et område fra eggakanten til Bergen i sør. Disse formelementene er orientert i en nordvest-sørøst retning og indikerer at tilførsel av is til Norskerenna delvis har forekommet gjennom de vestnorske fjordene og delvis ved transportert fra en mer sentral del av isdekket, gjennom Skagerrak. En grunningssonekile, karakterisert av en konveks og asymmetrisk geometri, er kartlagt ved eggakanten. Denne kilen definerer Norskerennaisstrømmens maksimale utbredelse under siste isstrømfase. Deformasjonsmorene kartlagt internt i Enhet Nc1 er karakterisert av MSGL-er langs overflaten. Deformasjonsmorene, samt MSGL-er, er antatt å ha blitt dannet i forbindelse med isstrømning under siste isstrømfase i Norskerenna. En skjærmarginal morenerygg, kartlagt ved Norskerennas utløp, er antatt å indikere den vestre marginen for isstrømning i denne tidsperioden. Nær eggakanten er også transverse morenerygger kartlagt. Disse ryggene er karakteriserte av en konveks og symmetrisk geometri. Ryggene indikerer trolig midlertidige stagnasjoner av isstrømmarginens tilbaketrekning, ved starten av den siste deglasiasjonsfasen i Norskerenna. Grunningssonekilene kartlagt sør av de transverse moreneryggene er antatt å gjenspeile en annen dynamikk og kan ha blitt dannet ved et senere stadium av tilbaketrekningsfasen. Dannelsen av disse kilene har trolig skjedd i forbindelse med en midlertidig stabilisering av ismarginen, som har inkludert subglasial transport av deformasjonsmorene til ismarginen.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/6571
More Information: http://hdl.handle.net/1956/6571
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Siste istids maksimum og deglasiasjon av nordøstlige deler av Nordsjøen; glasiale prosesser og landskapsformer
subject: Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Hovedformålet med denne oppgaven har vært å kartlegge glasiale erosjons- og avsetningsformer i nordlige deler av Norskerenna, for å fremskaffe et mer detaljert bilde av Norskerennaisstrømmens tilbaketrekningsmønster, isstrømdynamikk og avsetnings-prosesser i tidsperioden fra da ismarginen var lokalisert ved eggakanten til Norskerenna ble isfri etter siste isstrømfase (20-19 000 år før nåtid). Studien er basert på tolkning av batymetriske data og grunnseismiske TOPAS profiler. I tillegg har tidligere publiserte kjernedata blitt benyttet til å etablere et kronologisk rammeverk, samt å bestemme litologien, til de identifiserte seismostratigrafiske enheter og formelementer i studieområdet. Det er identifisert tre seismostratigrafiske enheter i studieområdet, Nc1-Nc3. Enhet Nc1 er tolket å bestå av morenemateriale, og en markant intern sekvensgrense i denne enheten, R1i, er tolket å representere nedre grense av en utbredt deformasjonsmorene i studieområdet. Enhet Nc2 er tolket å bestå av glasimarint materiale avsatt under siste deglasiasjonsfase i Norskerenna, mens Enhet Nc3 er antatt å bestå av marine sedimenter avsatt i Holocen. Seks ulike formelementer er kartlagt i studieområdet - megaskala glasiale lineasjoner (MSGL-er), grunningssonekiler, transverse havbunnsrygger, midtmorener, transitte morenerygger og regionale glasiale lineasjoner. Formelementene har blitt identifisert og klassifisert ut fra morfologisk utforming og utbredelse på havbunnen, samt ut fra elementenes seismiske struktur og geometri under havbunnen. MSGL-er, transitte morenerygger og midtmorener er kartlagt ved overgangen til krystallin berggrunn i et område fra eggakanten til Bergen i sør. Disse formelementene er orientert i en nordvest-sørøst retning og indikerer at tilførsel av is til Norskerenna delvis har forekommet gjennom de vestnorske fjordene og delvis ved transportert fra en mer sentral del av isdekket, gjennom Skagerrak. En grunningssonekile, karakterisert av en konveks og asymmetrisk geometri, er kartlagt ved eggakanten. Denne kilen definerer Norskerennaisstrømmens maksimale utbredelse under siste isstrømfase. Deformasjonsmorene kartlagt internt i Enhet Nc1 er karakterisert av MSGL-er langs overflaten. Deformasjonsmorene, samt MSGL-er, er antatt å ha blitt dannet i forbindelse med isstrømning under siste isstrømfase i Norskerenna. En skjærmarginal morenerygg, kartlagt ved Norskerennas utløp, er antatt å indikere den vestre marginen for isstrømning i denne tidsperioden. Nær eggakanten er også transverse morenerygger kartlagt. Disse ryggene er karakteriserte av en konveks og symmetrisk geometri. Ryggene indikerer trolig midlertidige stagnasjoner av isstrømmarginens tilbaketrekning, ved starten av den siste deglasiasjonsfasen i Norskerenna. Grunningssonekilene kartlagt sør av de transverse moreneryggene er antatt å gjenspeile en annen dynamikk og kan ha blitt dannet ved et senere stadium av tilbaketrekningsfasen. Dannelsen av disse kilene har trolig skjedd i forbindelse med en midlertidig stabilisering av ismarginen, som har inkludert subglasial transport av deformasjonsmorene til ismarginen.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/6571
More Information: http://hdl.handle.net/1956/6571
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Siste istids maksimum og deglasiasjon av nordøstlige deler av Nordsjøen; glasiale prosesser og landskapsformer
subject: Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Hovedformålet med denne oppgaven har vært å kartlegge glasiale erosjons- og avsetningsformer i nordlige deler av Norskerenna, for å fremskaffe et mer detaljert bilde av Norskerennaisstrømmens tilbaketrekningsmønster, isstrømdynamikk og avsetnings-prosesser i tidsperioden fra da ismarginen var lokalisert ved eggakanten til Norskerenna ble isfri etter siste isstrømfase (20-19 000 år før nåtid). Studien er basert på tolkning av batymetriske data og grunnseismiske TOPAS profiler. I tillegg har tidligere publiserte kjernedata blitt benyttet til å etablere et kronologisk rammeverk, samt å bestemme litologien, til de identifiserte seismostratigrafiske enheter og formelementer i studieområdet. Det er identifisert tre seismostratigrafiske enheter i studieområdet, Nc1-Nc3. Enhet Nc1 er tolket å bestå av morenemateriale, og en markant intern sekvensgrense i denne enheten, R1i, er tolket å representere nedre grense av en utbredt deformasjonsmorene i studieområdet. Enhet Nc2 er tolket å bestå av glasimarint materiale avsatt under siste deglasiasjonsfase i Norskerenna, mens Enhet Nc3 er antatt å bestå av marine sedimenter avsatt i Holocen. Seks ulike formelementer er kartlagt i studieområdet - megaskala glasiale lineasjoner (MSGL-er), grunningssonekiler, transverse havbunnsrygger, midtmorener, transitte morenerygger og regionale glasiale lineasjoner. Formelementene har blitt identifisert og klassifisert ut fra morfologisk utforming og utbredelse på havbunnen, samt ut fra elementenes seismiske struktur og geometri under havbunnen. MSGL-er, transitte morenerygger og midtmorener er kartlagt ved overgangen til krystallin berggrunn i et område fra eggakanten til Bergen i sør. Disse formelementene er orientert i en nordvest-sørøst retning og indikerer at tilførsel av is til Norskerenna delvis har forekommet gjennom de vestnorske fjordene og delvis ved transportert fra en mer sentral del av isdekket, gjennom Skagerrak. En grunningssonekile, karakterisert av en konveks og asymmetrisk geometri, er kartlagt ved eggakanten. Denne kilen definerer Norskerennaisstrømmens maksimale utbredelse under siste isstrømfase. Deformasjonsmorene kartlagt internt i Enhet Nc1 er karakterisert av MSGL-er langs overflaten. Deformasjonsmorene, samt MSGL-er, er antatt å ha blitt dannet i forbindelse med isstrømning under siste isstrømfase i Norskerenna. En skjærmarginal morenerygg, kartlagt ved Norskerennas utløp, er antatt å indikere den vestre marginen for isstrømning i denne tidsperioden. Nær eggakanten er også transverse morenerygger kartlagt. Disse ryggene er karakteriserte av en konveks og symmetrisk geometri. Ryggene indikerer trolig midlertidige stagnasjoner av isstrømmarginens tilbaketrekning, ved starten av den siste deglasiasjonsfasen i Norskerenna. Grunningssonekilene kartlagt sør av de transverse moreneryggene er antatt å gjenspeile en annen dynamikk og kan ha blitt dannet ved et senere stadium av tilbaketrekningsfasen. Dannelsen av disse kilene har trolig skjedd i forbindelse med en midlertidig stabilisering av ismarginen, som har inkludert subglasial transport av deformasjonsmorene til ismarginen.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/6571
More Information: http://hdl.handle.net/1956/6571
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.