Please use this identifier to cite or link to this item: http://dlib.scu.ac.ir/handle/1956/5114
Title: Kartlegging av område med potensiell skredfare i Os kommune, Hordaland
subject: Skred;Os;VDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450;Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Frå 2010 trådde plan- og bygningslova i kraft. Den seier at risiko- og sårbarheitanalyse med omsyn på mellom anna skred skal utførast i samanheng med nybygging og merkast på aktsemdkart. Dette er bakgrunnen for at Os kommune, Hordaland, ønskte kartlegging av aktsemdområder i kommunen. Gjennom analysar og feltundersøkingar er det funne åtte område som eg meinar samsvarar med definisjonen av aktsemdområde. Resultata av undersøkingane er presentert i rapportform og som aktsemdkart, som Os kommune kan nytte i arealdelen i kommuneplanen og til planlegging av vidare faresonekartlegging. Skredtypane som har utmerka seg gjennom kartlegginga er steinsprang, massestraumar, flaumskred, og marine avsetjingar med fare for leirskred. Steinsprang er hyppigast observert, men leirskred kan vere den største skredfaren i kommunen. Dei ulike skredtypane kan endre mønster og hyppigheit om klimaet endrar seg. Utløysingsårsaker kan vere samansette, men nedbør er ofte medverkande ved alle skredtypane. I lys av klimaframskrivingane mot 2100 som visar auke i både temperatur og nedbør på landsbasis, kan ein truleg sjå hyppigare og større skred i framtida. Dette gjeld også i Os kommune, som ligg i den regionen i Noreg det er venta størst auke i nedbørmengder og -intensitet, samt ekstremnedbørhendingar. Skred vert ofte utløyst i samanheng med ekstremnedbørhendingar, då følgjene av store nedbørsmengder er erosjon og mobilisering av materiale auka hydrostatisk trykk i sprekker eller porerom med påfølgande. Fleire av skreda som er observert i Os har vore utløyst i samband med store nedbørshendingar. Ei samanlikning mellom skredfaren i Os og nabokommunen viser at steinsprang er utbredt i denne regionen, men at hovudtrusselbiletet for Bergen og Os er høvesvis steinsprang og leirskred. Mine resultat i form av aktsemdområde og aktsemdkart samsvarar i stor grad med NVE sine retningslinjer og krav til skredfarekartlegging og aktsemdområde.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/5114
More Information: http://hdl.handle.net/1956/5114
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Kartlegging av område med potensiell skredfare i Os kommune, Hordaland
subject: Skred;Os;VDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450;Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Frå 2010 trådde plan- og bygningslova i kraft. Den seier at risiko- og sårbarheitanalyse med omsyn på mellom anna skred skal utførast i samanheng med nybygging og merkast på aktsemdkart. Dette er bakgrunnen for at Os kommune, Hordaland, ønskte kartlegging av aktsemdområder i kommunen. Gjennom analysar og feltundersøkingar er det funne åtte område som eg meinar samsvarar med definisjonen av aktsemdområde. Resultata av undersøkingane er presentert i rapportform og som aktsemdkart, som Os kommune kan nytte i arealdelen i kommuneplanen og til planlegging av vidare faresonekartlegging. Skredtypane som har utmerka seg gjennom kartlegginga er steinsprang, massestraumar, flaumskred, og marine avsetjingar med fare for leirskred. Steinsprang er hyppigast observert, men leirskred kan vere den største skredfaren i kommunen. Dei ulike skredtypane kan endre mønster og hyppigheit om klimaet endrar seg. Utløysingsårsaker kan vere samansette, men nedbør er ofte medverkande ved alle skredtypane. I lys av klimaframskrivingane mot 2100 som visar auke i både temperatur og nedbør på landsbasis, kan ein truleg sjå hyppigare og større skred i framtida. Dette gjeld også i Os kommune, som ligg i den regionen i Noreg det er venta størst auke i nedbørmengder og -intensitet, samt ekstremnedbørhendingar. Skred vert ofte utløyst i samanheng med ekstremnedbørhendingar, då følgjene av store nedbørsmengder er erosjon og mobilisering av materiale auka hydrostatisk trykk i sprekker eller porerom med påfølgande. Fleire av skreda som er observert i Os har vore utløyst i samband med store nedbørshendingar. Ei samanlikning mellom skredfaren i Os og nabokommunen viser at steinsprang er utbredt i denne regionen, men at hovudtrusselbiletet for Bergen og Os er høvesvis steinsprang og leirskred. Mine resultat i form av aktsemdområde og aktsemdkart samsvarar i stor grad med NVE sine retningslinjer og krav til skredfarekartlegging og aktsemdområde.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/5114
More Information: http://hdl.handle.net/1956/5114
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Kartlegging av område med potensiell skredfare i Os kommune, Hordaland
subject: Skred;Os;VDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450;Mastergrad;756199
Publisher: The University of Bergen
Description: Frå 2010 trådde plan- og bygningslova i kraft. Den seier at risiko- og sårbarheitanalyse med omsyn på mellom anna skred skal utførast i samanheng med nybygging og merkast på aktsemdkart. Dette er bakgrunnen for at Os kommune, Hordaland, ønskte kartlegging av aktsemdområder i kommunen. Gjennom analysar og feltundersøkingar er det funne åtte område som eg meinar samsvarar med definisjonen av aktsemdområde. Resultata av undersøkingane er presentert i rapportform og som aktsemdkart, som Os kommune kan nytte i arealdelen i kommuneplanen og til planlegging av vidare faresonekartlegging. Skredtypane som har utmerka seg gjennom kartlegginga er steinsprang, massestraumar, flaumskred, og marine avsetjingar med fare for leirskred. Steinsprang er hyppigast observert, men leirskred kan vere den største skredfaren i kommunen. Dei ulike skredtypane kan endre mønster og hyppigheit om klimaet endrar seg. Utløysingsårsaker kan vere samansette, men nedbør er ofte medverkande ved alle skredtypane. I lys av klimaframskrivingane mot 2100 som visar auke i både temperatur og nedbør på landsbasis, kan ein truleg sjå hyppigare og større skred i framtida. Dette gjeld også i Os kommune, som ligg i den regionen i Noreg det er venta størst auke i nedbørmengder og -intensitet, samt ekstremnedbørhendingar. Skred vert ofte utløyst i samanheng med ekstremnedbørhendingar, då følgjene av store nedbørsmengder er erosjon og mobilisering av materiale auka hydrostatisk trykk i sprekker eller porerom med påfølgande. Fleire av skreda som er observert i Os har vore utløyst i samband med store nedbørshendingar. Ei samanlikning mellom skredfaren i Os og nabokommunen viser at steinsprang er utbredt i denne regionen, men at hovudtrusselbiletet for Bergen og Os er høvesvis steinsprang og leirskred. Mine resultat i form av aktsemdområde og aktsemdkart samsvarar i stor grad med NVE sine retningslinjer og krav til skredfarekartlegging og aktsemdområde.
Master i Geovitenskap
GEOV399
MAMN-GEOV
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/5114
More Information: http://hdl.handle.net/1956/5114
Appears in Collections:Department of Earth Science

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.