Please use this identifier to cite or link to this item: http://dlib.scu.ac.ir/handle/1956/4760
Title: "Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år." Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden
subject: VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018;Mastergrad;711123
Publisher: The University of Bergen
Description: Denne sosiolingvistiske oppfølgingsgranskinga er ein del av prosjektet Dialektendringsprosessar og tar føre seg variasjon og endring i talemålet i Øygarden. Granskinga byggjer på eit datamateriale som var innsamla av Vidar Antonesen i 1983 og av meg sjølv hausten 2009. Materialet til Antonesen har vorte behandla på nytt, og eg har undersøkt sju språklege variablar ved å samanlikna materialet frå dei to opptaksåra. Eg har brukt 24 informantar, der fire av desse er panelinformantar som òg var med i Antonesen sine opptak frå 1983. Metodisk er ikkje granskingane frå -83 og -09 like, og det er derfor eg har handsama Antonesen sitt materiale på nytt. Undersøkinga er både synkron og diakron, då ho tar føre seg både variasjon i dag og endringar som har skjedd i løpet av dei 26 åra. Eg beskriv kva som har skjedd med talemålet og testar det opp mot fem hypotesar. Det har eg gjort ved å systematisera alt materialet og samanlikna det. Deretter har eg forsøkt å forklara korfor språket har utvikla seg slik det har, og korfor den variasjonen som er eksisterer. Vidare forsøkjer eg å diskutera retninga i språkutviklinga, altså kva retning språket har tatt og kva som ser ut til å skje med talemålet i Øygarden i framtida. Det gjer eg hovudsakleg ved å sjå på samfunnsmessige endringar som har skjedd i åra mellom opptaka. Eg supplerer med litt informantkommentarar. Dei viktigaste funna eg har gjort er at dei yngste i 2009 (ungdomsskuleelevar) har langt fleire førekomstar av yngre former enn dei vaksne og eldre. Dei to vaksen-gruppene har svært høge prosenttal for tradisjonelle former både i 1983 og i 2009. Ein ser tendensar til eit nytt mønster mellom dei yngste språkbrukarane. Nokre av endringane kan delvis forklarast som språklege forenklingar, men der har òg skjedd store samfunnsmessige omkalfatringar i Øygarden på dei 26 åra som er mellom granskingane. Mellom anna har det kome mange nye tilflyttarar og kommunen har fått ferjefritt samband til fastlandet. Det har ført til større sosial mobilitet, nye språklege påverknader og generelt store endringar i språksamfunnet. Dei som var yngre i 1983 har tatt med seg språket dei hadde då til 2009 (når dei er vaksne), og det tydar på ei språkleg generasjonsendring ("verkeleg" språkendring).
Master i Nordisk språk og litteratur
This sociolinguistic follow-up study is part of the project Dialektendringsprosessar", and the topic is variations and changes in the spoken language in Øygarden. The study is based on material gathered by Vidar Antonesen in 1983, and by me in the autumn of 2009. Antonesen's material has been reviewed, and I have studied seven spoken variables by comparing the material from the two studies. I have had 24 informants, of which 4 are panel informants who also took part in Antonesen's study in 1983. The methods used in the two studies are different, and I have therefore re-processed Antonesen's material. The study is both synchrone and diachrone as I have investigated both contemporary variations and changes that have taken place during the 26 years between the studies. I describe how the spoken language has changed and verify 5 hypotheses. This has been done by systemizing and comparing all the material. Next I have tried to explain why the language has changed the way it has, and why the contemporary variations occur. Furthermore I have discussed the tendencies in the changes, and what changes that most likely will take place in the spoken language in Øygarden in the future. I do this by investigating social changes that have taken place in the period between 1983 and 2009. This is supplied by remarks given by the informants. I have found that the youngest informants in 2009, 13 to 15 year olds, have much younger variations of words in their spoken language than grown ups and the elderly. The two groups of grown ups have a very high percentage of traditional variations both in 1983 and in 2009. You can also find an emerging new pattern of changes in the youngest group. Some of the changes can be explained by a simplification of the language, but great social changes have taken place in Øygarden in the 26 years between the studies. There has been an influx of new habitants, and the community is now connected by bridge to the mainland. This has led to a greater social mobility, and the spoken language has to a greater extent been influenced by other dialects. Those who were young in 1983 have not changed their spoken language in these 26 years. This indicates that there is now a language gap between the generations.
NOLISP350
MAHF-NORD
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/4760
More Information: http://hdl.handle.net/1956/4760
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: "Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år." Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden
subject: VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018;Mastergrad;711123
Publisher: The University of Bergen
Description: Denne sosiolingvistiske oppfølgingsgranskinga er ein del av prosjektet Dialektendringsprosessar og tar føre seg variasjon og endring i talemålet i Øygarden. Granskinga byggjer på eit datamateriale som var innsamla av Vidar Antonesen i 1983 og av meg sjølv hausten 2009. Materialet til Antonesen har vorte behandla på nytt, og eg har undersøkt sju språklege variablar ved å samanlikna materialet frå dei to opptaksåra. Eg har brukt 24 informantar, der fire av desse er panelinformantar som òg var med i Antonesen sine opptak frå 1983. Metodisk er ikkje granskingane frå -83 og -09 like, og det er derfor eg har handsama Antonesen sitt materiale på nytt. Undersøkinga er både synkron og diakron, då ho tar føre seg både variasjon i dag og endringar som har skjedd i løpet av dei 26 åra. Eg beskriv kva som har skjedd med talemålet og testar det opp mot fem hypotesar. Det har eg gjort ved å systematisera alt materialet og samanlikna det. Deretter har eg forsøkt å forklara korfor språket har utvikla seg slik det har, og korfor den variasjonen som er eksisterer. Vidare forsøkjer eg å diskutera retninga i språkutviklinga, altså kva retning språket har tatt og kva som ser ut til å skje med talemålet i Øygarden i framtida. Det gjer eg hovudsakleg ved å sjå på samfunnsmessige endringar som har skjedd i åra mellom opptaka. Eg supplerer med litt informantkommentarar. Dei viktigaste funna eg har gjort er at dei yngste i 2009 (ungdomsskuleelevar) har langt fleire førekomstar av yngre former enn dei vaksne og eldre. Dei to vaksen-gruppene har svært høge prosenttal for tradisjonelle former både i 1983 og i 2009. Ein ser tendensar til eit nytt mønster mellom dei yngste språkbrukarane. Nokre av endringane kan delvis forklarast som språklege forenklingar, men der har òg skjedd store samfunnsmessige omkalfatringar i Øygarden på dei 26 åra som er mellom granskingane. Mellom anna har det kome mange nye tilflyttarar og kommunen har fått ferjefritt samband til fastlandet. Det har ført til større sosial mobilitet, nye språklege påverknader og generelt store endringar i språksamfunnet. Dei som var yngre i 1983 har tatt med seg språket dei hadde då til 2009 (når dei er vaksne), og det tydar på ei språkleg generasjonsendring ("verkeleg" språkendring).
Master i Nordisk språk og litteratur
This sociolinguistic follow-up study is part of the project Dialektendringsprosessar", and the topic is variations and changes in the spoken language in Øygarden. The study is based on material gathered by Vidar Antonesen in 1983, and by me in the autumn of 2009. Antonesen's material has been reviewed, and I have studied seven spoken variables by comparing the material from the two studies. I have had 24 informants, of which 4 are panel informants who also took part in Antonesen's study in 1983. The methods used in the two studies are different, and I have therefore re-processed Antonesen's material. The study is both synchrone and diachrone as I have investigated both contemporary variations and changes that have taken place during the 26 years between the studies. I describe how the spoken language has changed and verify 5 hypotheses. This has been done by systemizing and comparing all the material. Next I have tried to explain why the language has changed the way it has, and why the contemporary variations occur. Furthermore I have discussed the tendencies in the changes, and what changes that most likely will take place in the spoken language in Øygarden in the future. I do this by investigating social changes that have taken place in the period between 1983 and 2009. This is supplied by remarks given by the informants. I have found that the youngest informants in 2009, 13 to 15 year olds, have much younger variations of words in their spoken language than grown ups and the elderly. The two groups of grown ups have a very high percentage of traditional variations both in 1983 and in 2009. You can also find an emerging new pattern of changes in the youngest group. Some of the changes can be explained by a simplification of the language, but great social changes have taken place in Øygarden in the 26 years between the studies. There has been an influx of new habitants, and the community is now connected by bridge to the mainland. This has led to a greater social mobility, and the spoken language has to a greater extent been influenced by other dialects. Those who were young in 1983 have not changed their spoken language in these 26 years. This indicates that there is now a language gap between the generations.
NOLISP350
MAHF-NORD
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/4760
More Information: http://hdl.handle.net/1956/4760
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: "Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år." Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden
subject: VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018;Mastergrad;711123
Publisher: The University of Bergen
Description: Denne sosiolingvistiske oppfølgingsgranskinga er ein del av prosjektet Dialektendringsprosessar og tar føre seg variasjon og endring i talemålet i Øygarden. Granskinga byggjer på eit datamateriale som var innsamla av Vidar Antonesen i 1983 og av meg sjølv hausten 2009. Materialet til Antonesen har vorte behandla på nytt, og eg har undersøkt sju språklege variablar ved å samanlikna materialet frå dei to opptaksåra. Eg har brukt 24 informantar, der fire av desse er panelinformantar som òg var med i Antonesen sine opptak frå 1983. Metodisk er ikkje granskingane frå -83 og -09 like, og det er derfor eg har handsama Antonesen sitt materiale på nytt. Undersøkinga er både synkron og diakron, då ho tar føre seg både variasjon i dag og endringar som har skjedd i løpet av dei 26 åra. Eg beskriv kva som har skjedd med talemålet og testar det opp mot fem hypotesar. Det har eg gjort ved å systematisera alt materialet og samanlikna det. Deretter har eg forsøkt å forklara korfor språket har utvikla seg slik det har, og korfor den variasjonen som er eksisterer. Vidare forsøkjer eg å diskutera retninga i språkutviklinga, altså kva retning språket har tatt og kva som ser ut til å skje med talemålet i Øygarden i framtida. Det gjer eg hovudsakleg ved å sjå på samfunnsmessige endringar som har skjedd i åra mellom opptaka. Eg supplerer med litt informantkommentarar. Dei viktigaste funna eg har gjort er at dei yngste i 2009 (ungdomsskuleelevar) har langt fleire førekomstar av yngre former enn dei vaksne og eldre. Dei to vaksen-gruppene har svært høge prosenttal for tradisjonelle former både i 1983 og i 2009. Ein ser tendensar til eit nytt mønster mellom dei yngste språkbrukarane. Nokre av endringane kan delvis forklarast som språklege forenklingar, men der har òg skjedd store samfunnsmessige omkalfatringar i Øygarden på dei 26 åra som er mellom granskingane. Mellom anna har det kome mange nye tilflyttarar og kommunen har fått ferjefritt samband til fastlandet. Det har ført til større sosial mobilitet, nye språklege påverknader og generelt store endringar i språksamfunnet. Dei som var yngre i 1983 har tatt med seg språket dei hadde då til 2009 (når dei er vaksne), og det tydar på ei språkleg generasjonsendring ("verkeleg" språkendring).
Master i Nordisk språk og litteratur
This sociolinguistic follow-up study is part of the project Dialektendringsprosessar", and the topic is variations and changes in the spoken language in Øygarden. The study is based on material gathered by Vidar Antonesen in 1983, and by me in the autumn of 2009. Antonesen's material has been reviewed, and I have studied seven spoken variables by comparing the material from the two studies. I have had 24 informants, of which 4 are panel informants who also took part in Antonesen's study in 1983. The methods used in the two studies are different, and I have therefore re-processed Antonesen's material. The study is both synchrone and diachrone as I have investigated both contemporary variations and changes that have taken place during the 26 years between the studies. I describe how the spoken language has changed and verify 5 hypotheses. This has been done by systemizing and comparing all the material. Next I have tried to explain why the language has changed the way it has, and why the contemporary variations occur. Furthermore I have discussed the tendencies in the changes, and what changes that most likely will take place in the spoken language in Øygarden in the future. I do this by investigating social changes that have taken place in the period between 1983 and 2009. This is supplied by remarks given by the informants. I have found that the youngest informants in 2009, 13 to 15 year olds, have much younger variations of words in their spoken language than grown ups and the elderly. The two groups of grown ups have a very high percentage of traditional variations both in 1983 and in 2009. You can also find an emerging new pattern of changes in the youngest group. Some of the changes can be explained by a simplification of the language, but great social changes have taken place in Øygarden in the 26 years between the studies. There has been an influx of new habitants, and the community is now connected by bridge to the mainland. This has led to a greater social mobility, and the spoken language has to a greater extent been influenced by other dialects. Those who were young in 1983 have not changed their spoken language in these 26 years. This indicates that there is now a language gap between the generations.
NOLISP350
MAHF-NORD
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/4760
More Information: http://hdl.handle.net/1956/4760
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.