Please use this identifier to cite or link to this item: http://dlib.scu.ac.ir/handle/1956/3925
Title: "Det begynder næsten at bli beboeligt ogsaa i digternes verden" - samtidens resepsjon av Henrik Ibsens Lille Eyolf
subject: Ibsen, Henrik;Resepsjon;Lille Eyolf;VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018;VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042;Mastergrad;711123
Publisher: The University of Bergen
Description: Avhandlingen er en undersøkelse av den skandinaviske samtidsresepsjonen av Henrik Ibsens drama Lille Eyolf (1894), begrenset til bokomtaler (ikke oppsetningskritikk). Artikler av Hans Robert Jauss, Jan Mucařovský og Felix Vodička danner det teoretiske utgangspunktet for arbeidet. I tillegg er Per Thomas Andersens klassifisering av fire hovedtyper kriterier for litteraturkritikk benyttet. Undersøkelsen bygger på et stort utvalg av tradisjonelle avisanmeldelser og tidsskriftartikler fra 1894-95. Avhandlingen er tematisk ordnet i henhold til problemstillingene, og enkle statistiske metoder er benyttet for å dokumentere og klassifisere noen sider ved resepsjonen. I tillegg siteres og kommenteres det fortløpende en lang rekke enkeltomtaler. Avhandlingen dokumenterer hvilke aspekter ved dramaet som fikk positiv og negativ kritikk, anmeldernes fokus og deres fortolkninger av dramaets tematikk og tendens samt hvilke kritierier som lå til grunn for kritikken. Lille Eyolf fikk i hovedsak - men slett ikke utelukkende - god kritikk, særlig basert på estetiske og ideologiske kriterier. Den dominerende fortolkningen er at dramaet har en filantropisk tendens, noe som oppfattes som litt uvanlig i Ibsen-sammenheng. Det påvises dessuten en sammenheng mellom anmeldernes syn på omfanget av symbolisme og deres kvalitetsvurdering av verket. Realismen representerer den rådende estetiske normen, og anmeldere som finner mye symbolikk i skuespillet, har en klar tendens til å gi negativ omtale. Videre er det undersøkt hvordan kritikken plasserer Lille Eyolf litteraturhistorisk og i forhold til Ibsens tidligere forfatterskap. Et påfallende trekk ved resepsjonen er det store innslaget av genetisk kritikk med en rekke paralleller til tidligere verk av Ibsen. Kritikernes forventingshorisont er forsøkt kartlagt, og det er hovedsaklig forfatterforventninger som gjør seg gjeldende. I tillegg til å være sterkt preget av Ibsens tidligere produksjon, forholder mye av kritikken seg også bevisst til lekkasjer forut for utgivelsen der publikum ble forespeilet et nytt symboldrama. Avhandlingen viser at ettertidens fremstilling av samtidsresepsjonen er delvis korrekt, men på noen punkter unyansert eller misvisende. Det fant dessuten sted en resepsjon utenfor og uavhengig av de største hovedstadsavisene.
Master i Nordisk språk og litteratur
This Master's thesis examines the reception of Henrik Ibsen's drama Little Eyolf (1894) based upon a large corpus of contemporary book reviews (i.e. not reviews of stage productions) published in the Scandinavian countries. Articles by Hans Robert Jauss, Jan Mucařovský and Felix Vodička form the theoretical basis of the thesis in addition to Per Thomas Andersen's classification of four main categories of criteria used in literary criticism. The thesis is structured thematically according to seven specific research questions, and simple statistical methods have been employed in order to describe and classify some aspects of the reception. Numerous reviews are quoted and commented throughout the dissertation. The study identifies elements of the drama that received positive and negative criticism, and it describes the focal points of the critics and their interpretations regarding the play's themes and possible meanings intended by the author. Furthermore, it displays the criteria used by the critics in their evaluations of Little Eyolf. The drama mainly received good reviews, although there were several exceptions. In particular, the play was praised on the grounds of aesthetic and ideological criteria. The most prominent interpretation of the play can be labelled 'philantropic', and the relatively happy ending and overall tendency is thus percieved (with satisfaction) as somewhat unusual for an Ibsen drama. There is also a distinct relation between the critics' opinions about the degree of symbolism in the play and their view of the play as a whole. As most of the critics regard realism as an ideal, they seem more inclined to give good reviews because of the moderate extent of symbolism in Little Eyolf. Moreover, the thesis demonstrates how the critics are preoccupied with comparing the drama and its characters with Ibsen's earlier works. Thus, Ibsen's former output constitutes a substantial part of the critics' horizon of expectations. In the case of Little Eyolf, the critics also deal with the expectations of Ibsen stepping further into symbolism' as press leaks prior to the publication would have it. Finally, the dissertation shows that although later accounts of the contemporary reception have not been entirely wrong, they have been lacking in nuance and at times misleading and too reliant upon the reviews in the major newspapers.
NOLISP350
MAHF-NORD
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/3925
More Information: http://hdl.handle.net/1956/3925
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: "Det begynder næsten at bli beboeligt ogsaa i digternes verden" - samtidens resepsjon av Henrik Ibsens Lille Eyolf
subject: Ibsen, Henrik;Resepsjon;Lille Eyolf;VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018;VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042;Mastergrad;711123
Publisher: The University of Bergen
Description: Avhandlingen er en undersøkelse av den skandinaviske samtidsresepsjonen av Henrik Ibsens drama Lille Eyolf (1894), begrenset til bokomtaler (ikke oppsetningskritikk). Artikler av Hans Robert Jauss, Jan Mucařovský og Felix Vodička danner det teoretiske utgangspunktet for arbeidet. I tillegg er Per Thomas Andersens klassifisering av fire hovedtyper kriterier for litteraturkritikk benyttet. Undersøkelsen bygger på et stort utvalg av tradisjonelle avisanmeldelser og tidsskriftartikler fra 1894-95. Avhandlingen er tematisk ordnet i henhold til problemstillingene, og enkle statistiske metoder er benyttet for å dokumentere og klassifisere noen sider ved resepsjonen. I tillegg siteres og kommenteres det fortløpende en lang rekke enkeltomtaler. Avhandlingen dokumenterer hvilke aspekter ved dramaet som fikk positiv og negativ kritikk, anmeldernes fokus og deres fortolkninger av dramaets tematikk og tendens samt hvilke kritierier som lå til grunn for kritikken. Lille Eyolf fikk i hovedsak - men slett ikke utelukkende - god kritikk, særlig basert på estetiske og ideologiske kriterier. Den dominerende fortolkningen er at dramaet har en filantropisk tendens, noe som oppfattes som litt uvanlig i Ibsen-sammenheng. Det påvises dessuten en sammenheng mellom anmeldernes syn på omfanget av symbolisme og deres kvalitetsvurdering av verket. Realismen representerer den rådende estetiske normen, og anmeldere som finner mye symbolikk i skuespillet, har en klar tendens til å gi negativ omtale. Videre er det undersøkt hvordan kritikken plasserer Lille Eyolf litteraturhistorisk og i forhold til Ibsens tidligere forfatterskap. Et påfallende trekk ved resepsjonen er det store innslaget av genetisk kritikk med en rekke paralleller til tidligere verk av Ibsen. Kritikernes forventingshorisont er forsøkt kartlagt, og det er hovedsaklig forfatterforventninger som gjør seg gjeldende. I tillegg til å være sterkt preget av Ibsens tidligere produksjon, forholder mye av kritikken seg også bevisst til lekkasjer forut for utgivelsen der publikum ble forespeilet et nytt symboldrama. Avhandlingen viser at ettertidens fremstilling av samtidsresepsjonen er delvis korrekt, men på noen punkter unyansert eller misvisende. Det fant dessuten sted en resepsjon utenfor og uavhengig av de største hovedstadsavisene.
Master i Nordisk språk og litteratur
This Master's thesis examines the reception of Henrik Ibsen's drama Little Eyolf (1894) based upon a large corpus of contemporary book reviews (i.e. not reviews of stage productions) published in the Scandinavian countries. Articles by Hans Robert Jauss, Jan Mucařovský and Felix Vodička form the theoretical basis of the thesis in addition to Per Thomas Andersen's classification of four main categories of criteria used in literary criticism. The thesis is structured thematically according to seven specific research questions, and simple statistical methods have been employed in order to describe and classify some aspects of the reception. Numerous reviews are quoted and commented throughout the dissertation. The study identifies elements of the drama that received positive and negative criticism, and it describes the focal points of the critics and their interpretations regarding the play's themes and possible meanings intended by the author. Furthermore, it displays the criteria used by the critics in their evaluations of Little Eyolf. The drama mainly received good reviews, although there were several exceptions. In particular, the play was praised on the grounds of aesthetic and ideological criteria. The most prominent interpretation of the play can be labelled 'philantropic', and the relatively happy ending and overall tendency is thus percieved (with satisfaction) as somewhat unusual for an Ibsen drama. There is also a distinct relation between the critics' opinions about the degree of symbolism in the play and their view of the play as a whole. As most of the critics regard realism as an ideal, they seem more inclined to give good reviews because of the moderate extent of symbolism in Little Eyolf. Moreover, the thesis demonstrates how the critics are preoccupied with comparing the drama and its characters with Ibsen's earlier works. Thus, Ibsen's former output constitutes a substantial part of the critics' horizon of expectations. In the case of Little Eyolf, the critics also deal with the expectations of Ibsen stepping further into symbolism' as press leaks prior to the publication would have it. Finally, the dissertation shows that although later accounts of the contemporary reception have not been entirely wrong, they have been lacking in nuance and at times misleading and too reliant upon the reviews in the major newspapers.
NOLISP350
MAHF-NORD
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/3925
More Information: http://hdl.handle.net/1956/3925
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: "Det begynder næsten at bli beboeligt ogsaa i digternes verden" - samtidens resepsjon av Henrik Ibsens Lille Eyolf
subject: Ibsen, Henrik;Resepsjon;Lille Eyolf;VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018;VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042;Mastergrad;711123
Publisher: The University of Bergen
Description: Avhandlingen er en undersøkelse av den skandinaviske samtidsresepsjonen av Henrik Ibsens drama Lille Eyolf (1894), begrenset til bokomtaler (ikke oppsetningskritikk). Artikler av Hans Robert Jauss, Jan Mucařovský og Felix Vodička danner det teoretiske utgangspunktet for arbeidet. I tillegg er Per Thomas Andersens klassifisering av fire hovedtyper kriterier for litteraturkritikk benyttet. Undersøkelsen bygger på et stort utvalg av tradisjonelle avisanmeldelser og tidsskriftartikler fra 1894-95. Avhandlingen er tematisk ordnet i henhold til problemstillingene, og enkle statistiske metoder er benyttet for å dokumentere og klassifisere noen sider ved resepsjonen. I tillegg siteres og kommenteres det fortløpende en lang rekke enkeltomtaler. Avhandlingen dokumenterer hvilke aspekter ved dramaet som fikk positiv og negativ kritikk, anmeldernes fokus og deres fortolkninger av dramaets tematikk og tendens samt hvilke kritierier som lå til grunn for kritikken. Lille Eyolf fikk i hovedsak - men slett ikke utelukkende - god kritikk, særlig basert på estetiske og ideologiske kriterier. Den dominerende fortolkningen er at dramaet har en filantropisk tendens, noe som oppfattes som litt uvanlig i Ibsen-sammenheng. Det påvises dessuten en sammenheng mellom anmeldernes syn på omfanget av symbolisme og deres kvalitetsvurdering av verket. Realismen representerer den rådende estetiske normen, og anmeldere som finner mye symbolikk i skuespillet, har en klar tendens til å gi negativ omtale. Videre er det undersøkt hvordan kritikken plasserer Lille Eyolf litteraturhistorisk og i forhold til Ibsens tidligere forfatterskap. Et påfallende trekk ved resepsjonen er det store innslaget av genetisk kritikk med en rekke paralleller til tidligere verk av Ibsen. Kritikernes forventingshorisont er forsøkt kartlagt, og det er hovedsaklig forfatterforventninger som gjør seg gjeldende. I tillegg til å være sterkt preget av Ibsens tidligere produksjon, forholder mye av kritikken seg også bevisst til lekkasjer forut for utgivelsen der publikum ble forespeilet et nytt symboldrama. Avhandlingen viser at ettertidens fremstilling av samtidsresepsjonen er delvis korrekt, men på noen punkter unyansert eller misvisende. Det fant dessuten sted en resepsjon utenfor og uavhengig av de største hovedstadsavisene.
Master i Nordisk språk og litteratur
This Master's thesis examines the reception of Henrik Ibsen's drama Little Eyolf (1894) based upon a large corpus of contemporary book reviews (i.e. not reviews of stage productions) published in the Scandinavian countries. Articles by Hans Robert Jauss, Jan Mucařovský and Felix Vodička form the theoretical basis of the thesis in addition to Per Thomas Andersen's classification of four main categories of criteria used in literary criticism. The thesis is structured thematically according to seven specific research questions, and simple statistical methods have been employed in order to describe and classify some aspects of the reception. Numerous reviews are quoted and commented throughout the dissertation. The study identifies elements of the drama that received positive and negative criticism, and it describes the focal points of the critics and their interpretations regarding the play's themes and possible meanings intended by the author. Furthermore, it displays the criteria used by the critics in their evaluations of Little Eyolf. The drama mainly received good reviews, although there were several exceptions. In particular, the play was praised on the grounds of aesthetic and ideological criteria. The most prominent interpretation of the play can be labelled 'philantropic', and the relatively happy ending and overall tendency is thus percieved (with satisfaction) as somewhat unusual for an Ibsen drama. There is also a distinct relation between the critics' opinions about the degree of symbolism in the play and their view of the play as a whole. As most of the critics regard realism as an ideal, they seem more inclined to give good reviews because of the moderate extent of symbolism in Little Eyolf. Moreover, the thesis demonstrates how the critics are preoccupied with comparing the drama and its characters with Ibsen's earlier works. Thus, Ibsen's former output constitutes a substantial part of the critics' horizon of expectations. In the case of Little Eyolf, the critics also deal with the expectations of Ibsen stepping further into symbolism' as press leaks prior to the publication would have it. Finally, the dissertation shows that although later accounts of the contemporary reception have not been entirely wrong, they have been lacking in nuance and at times misleading and too reliant upon the reviews in the major newspapers.
NOLISP350
MAHF-NORD
URI: https://bora.uib.no/handle/1956/3925
More Information: http://hdl.handle.net/1956/3925
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.