Please use this identifier to cite or link to this item: http://localhost:80/handle/1956/12709
Title: Forskning ved sjøfartsmuseene - En komparativ studie av forskningsaktiviteten ved de norske sjøfartsmuseene
subject: Marinarkeologi;marinarkeologisk forskning;maritim arekologi;sjøfartsmuseene;sjøfartsmuseum;Mastergrad;713306
Publisher: The University of Bergen
Description: Temaet for denne oppgavene har vært marinarkeologisk forskning ved sjøfartsmuseene i Norge. Ifølge Miljøverndepartementet (p.d.d Klima- og Miljødepartementet) skal universitetsmuseene og de øvrige museene øke sin forskningssatsning og utarbeide klare strategier for å i økende grad kunne innfri sitt samfunnsoppdrag som kunnskapsprodusenter- og formidlere (NOU 2006:8). Herunder faller også sjøfartsmuseene som, innehar ansvaret for å forvalte og forske på kulturminner under vann. I oppgaven har jeg hatt som mål å undersøke hvilken kapasitet sjøfartsmuseene har til å forske på kulturminner under vann. Ved å basere materialet i undersøkelsen både på forskningspublikasjoner i tillegg til supplerende intervjudata innhentet fra intervju av informanter ved sjøfartsmuseene, har jeg forsøkt å gi funnene i oppgaven god validitet. Med utgangspunkt i forskningslitteraturen har jeg undersøkt hvilke temaer som forskes på, og hvilket arkeologisk materiale som ligger til grunn for denne forskningen. Det viser seg at sjøfartsmuseene i stor grad legger det materialet som avdekkes gjennom forvaltningsundersøkelser til grunn for forskningen. Ved NMM er dette ifølge informanten en bevisst strategi siden det er gjennom disse undersøkelsene det meste av materiale avdekkes. Ved TMU tas det ikke utgangspunkt i forvaltningsmateriale når forskningsprosjekter planlegges, men dette materialet danner ofte en stor del av det empiriske materialet. Forskningspublikasjonene viser at det er TMU og NTNU VM som har best muligheter til å utføre forskningsundersøkelser jf. (Wickler, 2004; Falck, et al. 2013; Ludvigsen, et al. 2015; Nilssen, et al. 2016; Wickler, et al. 2016). Ved SMM og BSJ, som er egne stiftelser, er det også hovedsakelig materiale avdekket gjennom forvaltningsundersøkelser som ligger til grunn for forskningsprosjektene (eks. Elvestad, 2004; Nymoen, 2005; Nymoen, 2007; Melsom, 2014; Vangstad, 2014). Det finnes eksempler på rapporter som legger forskningsundersøkelser til grunn (jf. Kvalø & Løseth, 2012), men dette er ikke som forskning å regne. Rapporten viser likevel til en kunnskapshevende aktivitet som er nødvendig for forvaltningsaktiviteten. Det samlede marinarkeologiske fagmiljøet i Norge er tilsynelatende fortsatt relativt lite. På grunn at dette er en del at forvaltningsmaterialet som er avdekket i felt fortsatt ikke forsket på. Med hensyn til at man har begrensede ressurser til å utføre denne forskningen virker det hensiktsmessig for å museene å utarbeide klare forskningsstrategier for det videre forskningsarbeidet som skal gjelde for alle museene. Som et ledd i denne prosessen ville det være hensiktsmessig for hver forsker ved hvert av museene å diskutere hvordan de ser for seg at sjøfartsmuseene i fremtiden burde organiseres for å på best mulig måte kunne håndtere de forsknings- og forvaltningsoppgavene som foreligger. Disse funnene tyder på at det er finansieringsgrunnlaget for forskningsarbeidet som er avgjørende for museenes forskningskapasitet. Størrelsen på finansieringsgrunnlaget bestemmes av om museene er underlagt universitetene eller ikke. Til tross for dette så burde det være mulig å øke forskningskapasiteten ved BSJ, SMM og NMM ved å øke forskningsfinansieringen fra Kulturdepartementet. En økning i finansieringsgrunnlaget ville også kunne gi et mer...
Master i Arkeologi
Abstract Research at the maritime museums - A comparative study of the research activity at the Norwegian maritime museums The subject of this master's thesis is marine archaeological research in the five maritime museums of Norway; Norwegian Maritime Museum, Tromsø University Museum, NTNU University Museum, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum (Bergen maritime museum) and Stavanger Maritime Museum. In the later years The Ministry of Education and Research has decided that it is the public's common interest that the Norwegian museums increase their commitment to research marine cultural heritage. The research question is; which capacity does the museum have to research marine archaeological subjects? In order to answer this question I have evaluated scientific publications produced by marine archaeological researchers at the maritime museums, with emphasis on the research question and citation of other academic works. I have also used a small interview survey to examine how the researchers in the maritime museums view their own capacity to research. With a comparative view, I have discussed differences and similarities between their institutional ties to other scientific groups and the universities and their capacity to research. I have also discussed how the museums research capacity further affect the national capacity to produce new knowledge from and about underwater cultural heritage. According to my finds, the museums have a varying capacity to research, and the museum with the lowest capacity is not able to research at all. Although the university museums seem to have a better capacity to research this tendency seems to be a result of the differences in how the authorities finance research rather than their institutional ties with the universities. In contradiction to a recent report, I argue that the best solution to increase the museums capacity to research would be to increase their funding and keep the institutions organized as they are today.
ARK350
MAHF-ARK
URI: http://localhost:80/handle/1956/12709
More Information: http://hdl.handle.net/1956/12709
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Forskning ved sjøfartsmuseene - En komparativ studie av forskningsaktiviteten ved de norske sjøfartsmuseene
subject: Marinarkeologi;marinarkeologisk forskning;maritim arekologi;sjøfartsmuseene;sjøfartsmuseum;Mastergrad;713306
Publisher: The University of Bergen
Description: Temaet for denne oppgavene har vært marinarkeologisk forskning ved sjøfartsmuseene i Norge. Ifølge Miljøverndepartementet (p.d.d Klima- og Miljødepartementet) skal universitetsmuseene og de øvrige museene øke sin forskningssatsning og utarbeide klare strategier for å i økende grad kunne innfri sitt samfunnsoppdrag som kunnskapsprodusenter- og formidlere (NOU 2006:8). Herunder faller også sjøfartsmuseene som, innehar ansvaret for å forvalte og forske på kulturminner under vann. I oppgaven har jeg hatt som mål å undersøke hvilken kapasitet sjøfartsmuseene har til å forske på kulturminner under vann. Ved å basere materialet i undersøkelsen både på forskningspublikasjoner i tillegg til supplerende intervjudata innhentet fra intervju av informanter ved sjøfartsmuseene, har jeg forsøkt å gi funnene i oppgaven god validitet. Med utgangspunkt i forskningslitteraturen har jeg undersøkt hvilke temaer som forskes på, og hvilket arkeologisk materiale som ligger til grunn for denne forskningen. Det viser seg at sjøfartsmuseene i stor grad legger det materialet som avdekkes gjennom forvaltningsundersøkelser til grunn for forskningen. Ved NMM er dette ifølge informanten en bevisst strategi siden det er gjennom disse undersøkelsene det meste av materiale avdekkes. Ved TMU tas det ikke utgangspunkt i forvaltningsmateriale når forskningsprosjekter planlegges, men dette materialet danner ofte en stor del av det empiriske materialet. Forskningspublikasjonene viser at det er TMU og NTNU VM som har best muligheter til å utføre forskningsundersøkelser jf. (Wickler, 2004; Falck, et al. 2013; Ludvigsen, et al. 2015; Nilssen, et al. 2016; Wickler, et al. 2016). Ved SMM og BSJ, som er egne stiftelser, er det også hovedsakelig materiale avdekket gjennom forvaltningsundersøkelser som ligger til grunn for forskningsprosjektene (eks. Elvestad, 2004; Nymoen, 2005; Nymoen, 2007; Melsom, 2014; Vangstad, 2014). Det finnes eksempler på rapporter som legger forskningsundersøkelser til grunn (jf. Kvalø & Løseth, 2012), men dette er ikke som forskning å regne. Rapporten viser likevel til en kunnskapshevende aktivitet som er nødvendig for forvaltningsaktiviteten. Det samlede marinarkeologiske fagmiljøet i Norge er tilsynelatende fortsatt relativt lite. På grunn at dette er en del at forvaltningsmaterialet som er avdekket i felt fortsatt ikke forsket på. Med hensyn til at man har begrensede ressurser til å utføre denne forskningen virker det hensiktsmessig for å museene å utarbeide klare forskningsstrategier for det videre forskningsarbeidet som skal gjelde for alle museene. Som et ledd i denne prosessen ville det være hensiktsmessig for hver forsker ved hvert av museene å diskutere hvordan de ser for seg at sjøfartsmuseene i fremtiden burde organiseres for å på best mulig måte kunne håndtere de forsknings- og forvaltningsoppgavene som foreligger. Disse funnene tyder på at det er finansieringsgrunnlaget for forskningsarbeidet som er avgjørende for museenes forskningskapasitet. Størrelsen på finansieringsgrunnlaget bestemmes av om museene er underlagt universitetene eller ikke. Til tross for dette så burde det være mulig å øke forskningskapasiteten ved BSJ, SMM og NMM ved å øke forskningsfinansieringen fra Kulturdepartementet. En økning i finansieringsgrunnlaget ville også kunne gi et mer...
Master i Arkeologi
Abstract Research at the maritime museums - A comparative study of the research activity at the Norwegian maritime museums The subject of this master's thesis is marine archaeological research in the five maritime museums of Norway; Norwegian Maritime Museum, Tromsø University Museum, NTNU University Museum, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum (Bergen maritime museum) and Stavanger Maritime Museum. In the later years The Ministry of Education and Research has decided that it is the public's common interest that the Norwegian museums increase their commitment to research marine cultural heritage. The research question is; which capacity does the museum have to research marine archaeological subjects? In order to answer this question I have evaluated scientific publications produced by marine archaeological researchers at the maritime museums, with emphasis on the research question and citation of other academic works. I have also used a small interview survey to examine how the researchers in the maritime museums view their own capacity to research. With a comparative view, I have discussed differences and similarities between their institutional ties to other scientific groups and the universities and their capacity to research. I have also discussed how the museums research capacity further affect the national capacity to produce new knowledge from and about underwater cultural heritage. According to my finds, the museums have a varying capacity to research, and the museum with the lowest capacity is not able to research at all. Although the university museums seem to have a better capacity to research this tendency seems to be a result of the differences in how the authorities finance research rather than their institutional ties with the universities. In contradiction to a recent report, I argue that the best solution to increase the museums capacity to research would be to increase their funding and keep the institutions organized as they are today.
ARK350
MAHF-ARK
URI: http://localhost:80/handle/1956/12709
More Information: http://hdl.handle.net/1956/12709
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: Forskning ved sjøfartsmuseene - En komparativ studie av forskningsaktiviteten ved de norske sjøfartsmuseene
subject: Marinarkeologi;marinarkeologisk forskning;maritim arekologi;sjøfartsmuseene;sjøfartsmuseum;Mastergrad;713306
Publisher: The University of Bergen
Description: Temaet for denne oppgavene har vært marinarkeologisk forskning ved sjøfartsmuseene i Norge. Ifølge Miljøverndepartementet (p.d.d Klima- og Miljødepartementet) skal universitetsmuseene og de øvrige museene øke sin forskningssatsning og utarbeide klare strategier for å i økende grad kunne innfri sitt samfunnsoppdrag som kunnskapsprodusenter- og formidlere (NOU 2006:8). Herunder faller også sjøfartsmuseene som, innehar ansvaret for å forvalte og forske på kulturminner under vann. I oppgaven har jeg hatt som mål å undersøke hvilken kapasitet sjøfartsmuseene har til å forske på kulturminner under vann. Ved å basere materialet i undersøkelsen både på forskningspublikasjoner i tillegg til supplerende intervjudata innhentet fra intervju av informanter ved sjøfartsmuseene, har jeg forsøkt å gi funnene i oppgaven god validitet. Med utgangspunkt i forskningslitteraturen har jeg undersøkt hvilke temaer som forskes på, og hvilket arkeologisk materiale som ligger til grunn for denne forskningen. Det viser seg at sjøfartsmuseene i stor grad legger det materialet som avdekkes gjennom forvaltningsundersøkelser til grunn for forskningen. Ved NMM er dette ifølge informanten en bevisst strategi siden det er gjennom disse undersøkelsene det meste av materiale avdekkes. Ved TMU tas det ikke utgangspunkt i forvaltningsmateriale når forskningsprosjekter planlegges, men dette materialet danner ofte en stor del av det empiriske materialet. Forskningspublikasjonene viser at det er TMU og NTNU VM som har best muligheter til å utføre forskningsundersøkelser jf. (Wickler, 2004; Falck, et al. 2013; Ludvigsen, et al. 2015; Nilssen, et al. 2016; Wickler, et al. 2016). Ved SMM og BSJ, som er egne stiftelser, er det også hovedsakelig materiale avdekket gjennom forvaltningsundersøkelser som ligger til grunn for forskningsprosjektene (eks. Elvestad, 2004; Nymoen, 2005; Nymoen, 2007; Melsom, 2014; Vangstad, 2014). Det finnes eksempler på rapporter som legger forskningsundersøkelser til grunn (jf. Kvalø & Løseth, 2012), men dette er ikke som forskning å regne. Rapporten viser likevel til en kunnskapshevende aktivitet som er nødvendig for forvaltningsaktiviteten. Det samlede marinarkeologiske fagmiljøet i Norge er tilsynelatende fortsatt relativt lite. På grunn at dette er en del at forvaltningsmaterialet som er avdekket i felt fortsatt ikke forsket på. Med hensyn til at man har begrensede ressurser til å utføre denne forskningen virker det hensiktsmessig for å museene å utarbeide klare forskningsstrategier for det videre forskningsarbeidet som skal gjelde for alle museene. Som et ledd i denne prosessen ville det være hensiktsmessig for hver forsker ved hvert av museene å diskutere hvordan de ser for seg at sjøfartsmuseene i fremtiden burde organiseres for å på best mulig måte kunne håndtere de forsknings- og forvaltningsoppgavene som foreligger. Disse funnene tyder på at det er finansieringsgrunnlaget for forskningsarbeidet som er avgjørende for museenes forskningskapasitet. Størrelsen på finansieringsgrunnlaget bestemmes av om museene er underlagt universitetene eller ikke. Til tross for dette så burde det være mulig å øke forskningskapasiteten ved BSJ, SMM og NMM ved å øke forskningsfinansieringen fra Kulturdepartementet. En økning i finansieringsgrunnlaget ville også kunne gi et mer...
Master i Arkeologi
Abstract Research at the maritime museums - A comparative study of the research activity at the Norwegian maritime museums The subject of this master's thesis is marine archaeological research in the five maritime museums of Norway; Norwegian Maritime Museum, Tromsø University Museum, NTNU University Museum, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum (Bergen maritime museum) and Stavanger Maritime Museum. In the later years The Ministry of Education and Research has decided that it is the public's common interest that the Norwegian museums increase their commitment to research marine cultural heritage. The research question is; which capacity does the museum have to research marine archaeological subjects? In order to answer this question I have evaluated scientific publications produced by marine archaeological researchers at the maritime museums, with emphasis on the research question and citation of other academic works. I have also used a small interview survey to examine how the researchers in the maritime museums view their own capacity to research. With a comparative view, I have discussed differences and similarities between their institutional ties to other scientific groups and the universities and their capacity to research. I have also discussed how the museums research capacity further affect the national capacity to produce new knowledge from and about underwater cultural heritage. According to my finds, the museums have a varying capacity to research, and the museum with the lowest capacity is not able to research at all. Although the university museums seem to have a better capacity to research this tendency seems to be a result of the differences in how the authorities finance research rather than their institutional ties with the universities. In contradiction to a recent report, I argue that the best solution to increase the museums capacity to research would be to increase their funding and keep the institutions organized as they are today.
ARK350
MAHF-ARK
URI: http://localhost:80/handle/1956/12709
More Information: http://hdl.handle.net/1956/12709
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.