Please use this identifier to cite or link to this item: http://localhost:80/handle/1956/10006
Title: En vurdering av horreaenes funksjon - en arkeologisk analyse fra havnebyene Ostia og Portus
subject: Arkeologi;Horrea;Masteroppgave;Bygninger;Mastergrad;713306
Publisher: The University of Bergen
Description: Denne oppgaven har vært en studie av horreaer i de to havnebyene Ostia og Portus i perioden ca 50-200 e.Kr., med hovedvekt på fire konkrete bygninger: Grandi Horrea, Horrea III.II.6, Horrea Epagathiana og Horrea 11.2. Målet med oppgaven var å få en økt forståelse for horreaene i de to havnebyene ved å se nærmere på utforming, plassering og endringene over tid for å få en større innsikt av deres ulike funksjoner. Materialet som ble benyttet var hovedsakelig publiseringer av de ulike bygningene, samt et utvalg av skriftlige kilder i form av lover og innskrifter. De skriftlige kildene har vært en vesentlig link for å kunne få en større forståelse for funksjonene knyttet til bygningene. Kombinasjonen mellom det arkeologiske materialet fra Ostia og Portus og de skriftlige kildene fra Roma en uvurderlig kilde for å få en større forståelse om funksjonene til horreaene. Teorien som ligger i grunn for oppgaven er hentet fra den post- prosessuelle arkeologien og baserer seg på Ian Hodders Theory of human action. Han mener at bygningene henter sin betydning ut i fra deres funksjon og har blitt aktivt produsert i henhold til dette. Den komparative fremgangsmåten utgjør en vesentlig del av den kontekstuelle tilnærmingen som har blitt vektlagt i oppgaven. Forskjellene i utformingen blant horreaene ser ikke ut til å ha vært en tidsmessig utvikling. Jeg mener derfor at forskjellene i designet antagelig skyldes en funksjonell variasjon. Horrea Epagathiana og Horrea III.II.6 utgjør det jeg ville kalle for multikompleks i form av lagring, salg, overnatting og muligens produksjon i tilknytning til salgsenhetene inne i bygningen. Dette gjenspeiles i den arkitektoniske utformingen, forseggjorte låsesystemer og analogier til skriftlige kilder fra Roma. Grandi Horrea og Horrea 11.2 virker på sin side å være rettet mot lagringen av korn ut i fra tilstedeværelsen av suspensurae, opus signinum og kryptoportiko. Ut i fra resultatene i denne oppgaven mener jeg at horreaene var knyttet til et større spekter av funksjoner enn det tidligere synet på horrea, som en lagerbygning kun beregnet på lagring av korn.
Master i Arkeologi
This thesis is a study of the horrea in the two ports Ostia and Portus from 50-200 AD, with emphasis on four specific buildings: Grandi Horrea, Horrea III.II.6, Horrea Epagathiana and Horrea 11.2. The aim of the study was to gain a better understanding of the horrea in the two ports by looking closely at the design, location and changes over time to gain a greater insight of their various functions. The material used was mainly publications of the various buildings, and a variety of written sources in the form of laws and inscriptions. The written sources have been a major link in order to gain a greater understanding of the functions related to the buildings. The combination of the archaeological material from Ostia and Portus, and the written sources from Rome are an invaluable source for gaining a greater understanding of the functions of the horrea. The theory fundamental in the thesis is taken from the post-processual archeology and are based on Ian Hodder's Theory of human action. He believes that the buildings derive their importance based on their function and have been actively produced accordingly. The comparative method is a fundamental part of the contextual approach that has been emphasized in the thesis. The differences in design among the horrea do not seem to have been a temporal development. I therefore believe that the differences in design were probably caused by a functional variety. Horrea Epagathiana and Horrea III.II.6 constitute a multi-complex in terms of storage, marketing, accommodation and possibly production in relation to sales units inside the building. This is reflected in the architectural design, elaborate locking systems and analogies to written sources from Rome. Grandi Horrea and Horrea 11.2 on their part seem to be aimed at the storage of grain based on the presence of suspensurae, opus signinum and cryptoportico. Based on the conclusions of this thesis, I believe that the horrea was associated with a greater range of functions than just a warehouse intended for grain, as former belief.
ARK350
MAHF-ARK
URI: http://localhost:80/handle/1956/10006
More Information: http://hdl.handle.net/1956/10006
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: En vurdering av horreaenes funksjon - en arkeologisk analyse fra havnebyene Ostia og Portus
subject: Arkeologi;Horrea;Masteroppgave;Bygninger;Mastergrad;713306
Publisher: The University of Bergen
Description: Denne oppgaven har vært en studie av horreaer i de to havnebyene Ostia og Portus i perioden ca 50-200 e.Kr., med hovedvekt på fire konkrete bygninger: Grandi Horrea, Horrea III.II.6, Horrea Epagathiana og Horrea 11.2. Målet med oppgaven var å få en økt forståelse for horreaene i de to havnebyene ved å se nærmere på utforming, plassering og endringene over tid for å få en større innsikt av deres ulike funksjoner. Materialet som ble benyttet var hovedsakelig publiseringer av de ulike bygningene, samt et utvalg av skriftlige kilder i form av lover og innskrifter. De skriftlige kildene har vært en vesentlig link for å kunne få en større forståelse for funksjonene knyttet til bygningene. Kombinasjonen mellom det arkeologiske materialet fra Ostia og Portus og de skriftlige kildene fra Roma en uvurderlig kilde for å få en større forståelse om funksjonene til horreaene. Teorien som ligger i grunn for oppgaven er hentet fra den post- prosessuelle arkeologien og baserer seg på Ian Hodders Theory of human action. Han mener at bygningene henter sin betydning ut i fra deres funksjon og har blitt aktivt produsert i henhold til dette. Den komparative fremgangsmåten utgjør en vesentlig del av den kontekstuelle tilnærmingen som har blitt vektlagt i oppgaven. Forskjellene i utformingen blant horreaene ser ikke ut til å ha vært en tidsmessig utvikling. Jeg mener derfor at forskjellene i designet antagelig skyldes en funksjonell variasjon. Horrea Epagathiana og Horrea III.II.6 utgjør det jeg ville kalle for multikompleks i form av lagring, salg, overnatting og muligens produksjon i tilknytning til salgsenhetene inne i bygningen. Dette gjenspeiles i den arkitektoniske utformingen, forseggjorte låsesystemer og analogier til skriftlige kilder fra Roma. Grandi Horrea og Horrea 11.2 virker på sin side å være rettet mot lagringen av korn ut i fra tilstedeværelsen av suspensurae, opus signinum og kryptoportiko. Ut i fra resultatene i denne oppgaven mener jeg at horreaene var knyttet til et større spekter av funksjoner enn det tidligere synet på horrea, som en lagerbygning kun beregnet på lagring av korn.
Master i Arkeologi
This thesis is a study of the horrea in the two ports Ostia and Portus from 50-200 AD, with emphasis on four specific buildings: Grandi Horrea, Horrea III.II.6, Horrea Epagathiana and Horrea 11.2. The aim of the study was to gain a better understanding of the horrea in the two ports by looking closely at the design, location and changes over time to gain a greater insight of their various functions. The material used was mainly publications of the various buildings, and a variety of written sources in the form of laws and inscriptions. The written sources have been a major link in order to gain a greater understanding of the functions related to the buildings. The combination of the archaeological material from Ostia and Portus, and the written sources from Rome are an invaluable source for gaining a greater understanding of the functions of the horrea. The theory fundamental in the thesis is taken from the post-processual archeology and are based on Ian Hodder's Theory of human action. He believes that the buildings derive their importance based on their function and have been actively produced accordingly. The comparative method is a fundamental part of the contextual approach that has been emphasized in the thesis. The differences in design among the horrea do not seem to have been a temporal development. I therefore believe that the differences in design were probably caused by a functional variety. Horrea Epagathiana and Horrea III.II.6 constitute a multi-complex in terms of storage, marketing, accommodation and possibly production in relation to sales units inside the building. This is reflected in the architectural design, elaborate locking systems and analogies to written sources from Rome. Grandi Horrea and Horrea 11.2 on their part seem to be aimed at the storage of grain based on the presence of suspensurae, opus signinum and cryptoportico. Based on the conclusions of this thesis, I believe that the horrea was associated with a greater range of functions than just a warehouse intended for grain, as former belief.
ARK350
MAHF-ARK
URI: http://localhost:80/handle/1956/10006
More Information: http://hdl.handle.net/1956/10006
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.
Title: En vurdering av horreaenes funksjon - en arkeologisk analyse fra havnebyene Ostia og Portus
subject: Arkeologi;Horrea;Masteroppgave;Bygninger;Mastergrad;713306
Publisher: The University of Bergen
Description: Denne oppgaven har vært en studie av horreaer i de to havnebyene Ostia og Portus i perioden ca 50-200 e.Kr., med hovedvekt på fire konkrete bygninger: Grandi Horrea, Horrea III.II.6, Horrea Epagathiana og Horrea 11.2. Målet med oppgaven var å få en økt forståelse for horreaene i de to havnebyene ved å se nærmere på utforming, plassering og endringene over tid for å få en større innsikt av deres ulike funksjoner. Materialet som ble benyttet var hovedsakelig publiseringer av de ulike bygningene, samt et utvalg av skriftlige kilder i form av lover og innskrifter. De skriftlige kildene har vært en vesentlig link for å kunne få en større forståelse for funksjonene knyttet til bygningene. Kombinasjonen mellom det arkeologiske materialet fra Ostia og Portus og de skriftlige kildene fra Roma en uvurderlig kilde for å få en større forståelse om funksjonene til horreaene. Teorien som ligger i grunn for oppgaven er hentet fra den post- prosessuelle arkeologien og baserer seg på Ian Hodders Theory of human action. Han mener at bygningene henter sin betydning ut i fra deres funksjon og har blitt aktivt produsert i henhold til dette. Den komparative fremgangsmåten utgjør en vesentlig del av den kontekstuelle tilnærmingen som har blitt vektlagt i oppgaven. Forskjellene i utformingen blant horreaene ser ikke ut til å ha vært en tidsmessig utvikling. Jeg mener derfor at forskjellene i designet antagelig skyldes en funksjonell variasjon. Horrea Epagathiana og Horrea III.II.6 utgjør det jeg ville kalle for multikompleks i form av lagring, salg, overnatting og muligens produksjon i tilknytning til salgsenhetene inne i bygningen. Dette gjenspeiles i den arkitektoniske utformingen, forseggjorte låsesystemer og analogier til skriftlige kilder fra Roma. Grandi Horrea og Horrea 11.2 virker på sin side å være rettet mot lagringen av korn ut i fra tilstedeværelsen av suspensurae, opus signinum og kryptoportiko. Ut i fra resultatene i denne oppgaven mener jeg at horreaene var knyttet til et større spekter av funksjoner enn det tidligere synet på horrea, som en lagerbygning kun beregnet på lagring av korn.
Master i Arkeologi
This thesis is a study of the horrea in the two ports Ostia and Portus from 50-200 AD, with emphasis on four specific buildings: Grandi Horrea, Horrea III.II.6, Horrea Epagathiana and Horrea 11.2. The aim of the study was to gain a better understanding of the horrea in the two ports by looking closely at the design, location and changes over time to gain a greater insight of their various functions. The material used was mainly publications of the various buildings, and a variety of written sources in the form of laws and inscriptions. The written sources have been a major link in order to gain a greater understanding of the functions related to the buildings. The combination of the archaeological material from Ostia and Portus, and the written sources from Rome are an invaluable source for gaining a greater understanding of the functions of the horrea. The theory fundamental in the thesis is taken from the post-processual archeology and are based on Ian Hodder's Theory of human action. He believes that the buildings derive their importance based on their function and have been actively produced accordingly. The comparative method is a fundamental part of the contextual approach that has been emphasized in the thesis. The differences in design among the horrea do not seem to have been a temporal development. I therefore believe that the differences in design were probably caused by a functional variety. Horrea Epagathiana and Horrea III.II.6 constitute a multi-complex in terms of storage, marketing, accommodation and possibly production in relation to sales units inside the building. This is reflected in the architectural design, elaborate locking systems and analogies to written sources from Rome. Grandi Horrea and Horrea 11.2 on their part seem to be aimed at the storage of grain based on the presence of suspensurae, opus signinum and cryptoportico. Based on the conclusions of this thesis, I believe that the horrea was associated with a greater range of functions than just a warehouse intended for grain, as former belief.
ARK350
MAHF-ARK
URI: http://localhost:80/handle/1956/10006
More Information: http://hdl.handle.net/1956/10006
Appears in Collections:Faculty of Humanities

Files in This Item:
Click on the URI links for accessing contents.